Elevøvelse #1: Suksesjon i et økosystem

I denne perioden har vi jobbet med økosystemer og suksesjoner i naturfag på skolen. Et økosystem består av alle dyrene og plantene innefor et avgrenset område, og miljøet de lever i. En suksesjon er en endring i et økosystem som skjer over tid. Endringer i miljøet kan være skogbrann, tilgang/mangel på vann, pH-verdier i jordsmonnet som endres eller temperaturendringer.
Vi fikk i oppgave å dra til et skogsområde og studere plante- og dyrelivet der. Deretter skulle vi se hvilke faktorer vi kunne redegjøre for, og si noe om hvilken stadie i suksesjonen skogen var i.

Derfor tok jeg turskoene på og gikk den kilometeren (såvidt) som må til for at jeg skal komme meg ut av rommet mitt og inn i ekte, norsk skog. Der tok jeg et par snapshots:

Denne skogen er dominert av grantrær som krever mye lys for å leve. Disse trærne gjør at pHverdien i jordsmonnet synker, og den blir så lav og sur at det er vanskelig for andre arter å vokse der. Samtidig som de høye trærne hindrer sollys i å komme ned til skogbunnen lengre inn i skogen (jeg tok disse bildene 'utenifra'), gjør dette også at temperaturen i jordsmonnet blir lavere. De fleste blomsterplanter, lyng og grass og etterhvert mose vil ha problemer med å vokse i et slikt miljø. Her i utkanten av skogen kommer lyset mer til, og man kan se mye mose og en del grass som vokser her. Denne skogen er en forholdsvis ung granskog. Dette kan man se fordi vegetasjonen er relativt dårlig. Når granfelter blir eldre kommer en del av den vegetasjonen som var der før granskogen vokste fullt ut, tilbake.

Abiotiske faktorer i dette økosystemet er jordsmonnet, vær og klima, vind, regn, temperatur og stein.

Biotiske faktorer i dette økosystemet er grantrær, mose, gress, mindre planter (som bregner), og små insekter, blandt annet kongrover som har spunnet det nettet på bildet over. I utkanten sto det også noen løvtrær her og der. Jeg fant ingen spor etter større dyr akkurat denne dagen. Men jeg har tidligere vært i samme skog og sett spor etter rådyr, hjort, elg, rev og hare.

Det finnes to forskjellige typer suksesjoner: primær suksesjon og sekundær suksesjon. En primær suksesjon er når plantesamfunn etablerer seg på bar grunn etter f.eks et jordskred. Etterhvert vil dyr og planter etablere seg her. Sekundær suksesjon er endring i et område hvor det allerede har vært planter/dyr og et etablert jordsmonn, men som har blitt borte pga inngrep som skogsbrann eller flathogst, e.l. En sekundær suksesjon vil 'gjenopprette' plantesamfunnet som var der før katastrofen/endringen inntraff.

Disse to typene suksesjoner kan igjen deles inn i tre faser: pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. Disse sier noe om hvor langt suksesjonen har kommet.


Skogen jeg besøkte mener jeg er en sekundær suksesjon i klimaksfasen. Plantene og dyrelivet har kommet til et punkt hvor de påvirker hverandre på en måte som gjør at alle artene som nå har etablert seg der, kan forbli der inntil forholdene forandres eller noe inntreffer. Det er et stabilt samfunn. I Norge er grantrær og få løvtrær et tegn på at skogen er i klimaksfasen. Et slikt område kalles Taiga, og er vidt spredt på jordens nordlige halvkule, og da spesielt i Russland, Finland, Sverige og Canada.

Utstyr og kilder: NDLA og Naturfag 3.

Elev: Mari Stavrum